KI og reformiver i nordisk arbeidsformidling

En OECD-rapport undersøker hvordan digitalisering og kunstig intelligens (KI) tas i bruk i offentlig arbeidsformidling i Norden, og hvilke strategier landene velger for å modernisere offentlige arbeidsmarkedstjenester.

Rapporten “The role of public employment services in promoting an inclusive Nordic common labour market” ble nylig presentert på et webinar. 

Arbeidet er finansiert av Nordisk Ministerråd.

Samarbeid over grensene

I fjor var det 70 år siden Norden fikk et felles nordisk arbeidsmarked. Det ble feiret med en to dagers faglig konferanse i Malmö.

Allerede da fikk deltakerne en smakebit fra rapporten av Anne Lauringson og Ailbhe Brioscú. De jobber i avdelingen for sysselsetting, arbeidsliv og sosiale spørsmål i OECD.

Anne Lauringson i OECD under konferansen i Malmö i 2024.  

I arbeidet med rapporten har de blant annet undersøkt hvordan offentlige arbeidsformidlinger i de nordiske landene bidrar til å fremme et inkluderende felles nordisk arbeidsmarked.

Stor reformiver

I fire av de fem nordiske land pågår det endringer i måten arbeidsformidlingene jobber. Unntaket er Norge.

Norden er ikke alene i sin reformiver. Ifølge OECD-forskerne har 2/3 av OECD-landene de siste 15 årene gjennomført reformer av offentlige arbeidsformidlinger.

For snart 20 år siden satte Norge i gang NAV-reformen, en sammenslåing av den tidligere Trygdeetaten, Aetat og den kommunale sosialtjenesten. Den ble iverksatt frem til 2011. Det er den største reformen på arbeids- og velferdsområdet i nyere tid, hvor kommune og stat samarbeider om å levere tjenester til innbyggerne.

Ingen nordisk modell

Selv om de nordiske landene tydelig lar seg inspirere av hverandre, kan det ifølge OECD-forskerne ikke snakkes om en felles nordisk modell for arbeidsformidlinger.

– Det er heller ikke et mål å ha en lik modell i de nordiske landene, påpeker Anne Lauringson.

Sverige:

• Går i retning av en modell med økt bruk av private aktører i arbeidsformidlingstjenester.
• Hensikten er å effektivisere systemet og tilby større valgfrihet for arbeidssøkere når det gjelder tjenesteleverandører.

Danmark:

• Vurderer å følge Sveriges eksempel med mer bruk av eksterne leverandører.
• Med samme mål som Sverige: Øke effektiviteten i systemet og gi arbeidssøkere frihet til å velge foretrukket tjenesteleverandør.

Finland:

• Flyttet ansvaret for arbeidsformidling fra stat til kommuner. Reformen tredde i kraft ved nyttår.
• Målet er å: Bringe tjenestene nærmere arbeidssøkere og arbeidsgivere, og utnytte det kommunale systemet bedre for helhetlig støtte.

Island:

• Planlegger en omfattende revisjon av stønadssystemet for personer med nedsatt arbeidsevne.
• Fokus på å forbedre sysselsettingsmulighetene for personer med funksjonsnedsettelser, og å øke støtte og insentiver til å søke og finne arbeid.

Den viktigste drivkraften bak reformer er ofte politiske, ifølge OECD-forskerne.

Det anbefales å evaluere fortløpende for å identifisere hva som fungerer godt, og hva som fungerer mindre godt. I tillegg oppfordrer vi de nordiske landene til å dele erfaringer og eksempler på god praksis innen arbeidsformidling, sier Anne Lauringson.

Bruk av kunstig intelligens i arbeidsformidlingen

Ifølge Ailbhe Brioscú i OECD er en ikke overraskende trend for arbeidsformidlinger i hele verden: Digitalisering av tjenester og også forsøk med bruk av kunstig intelligens.

Hun forteller at bruk av KI er mer utbredt i de nordiske arbeidsformidlingene enn i OECD-land generelt.

Flere av de nordiske arbeidsformidlingene, her representert ved Norge, Island og Finland, har tatt i bruk chatboter i førstelinjetjenesten. 

Alle de nordiske landene har nå minst én KI-løsning implementert i arbeidsformidlingstjenestene.

• Automatiserte jobbmatching-systemer som analyserer stillingsannonser og arbeidssøkeres profiler for å forbedre rekrutteringsprosessen.
• KI-baserte anbefalinger for kompetanseutvikling, hvor søkere får tilpassede opplæringsforslag basert på sin arbeidserfaring.
• Chatboter i førstelinjetjenester.

Mest utbredt er chatboter som gir informasjon til brukere.

Det finnes fortsatt et stort uutnyttet potensial i bruk av kunstig intelligens, mener Ailbhe Brioscú i OECD.
– De nordiske arbeidsformidlingene bør ta proaktive grep for å sikre at digitaliseringsprosessen støtter, heller enn hindrer, deres arbeid, sier forskeren.

Eksempelet «Frida i førstelinjetjenesten»

Allerede i 2018 ble norske NAVs chatbot Frida introdusert for publikum. Hun ble innført for å ta unna henvendelser på foreldrepengeområdet. Siden har dette videreutviklet seg.

Frida er en del av NAV sin førstelinjetjeneste og kan gi svar på generelle spørsmål om NAV sine tjenester og ytelser. 

Frida har vist seg å være en effektiv og viktig ressurs for NAV. Hun tar unna samtaler som tilsvarer om lag 70-80 veiledere per dag i NAV Kontaktsenter. Under koronapandemien besvarte hun 270 000 henvendelser i løpet av de første ukene, ifølge en artikkel i NEMU, NAVs eget magasin.

Brukere forteller at de oftest får svar fra Frida på det de lurte på, men fortsatt understrekes viktigheten av å snakke ansikt-til-ansikt når det handler om mer enn enkelte ting.

Etiske utfordringer

Men digitaliseringsreisen kommer ikke uten utfordringer.

Bruken av KI i arbeidsformidlingen reiser viktige etiske spørsmål, særlig knyttet til personvern, algoritmisk diskriminering og transparens i beslutningsprosesser, påpeker OECD-forskerne.

De mener flere bør gjøre som Norge, å utvikle egne retningslinjer for ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

OECD-rapporten anbefaler at de nordiske landene:

• Utvikler dedikerte KI-strategier for arbeidsformidling, med klare mål for bruk og etiske prinsipper.
• Etablerer systematiske evalueringsmetoder for å overvåke effekten av digitale løsninger.
• Fremmer hybride tjenestemodeller, der KI støtter saksbehandlingen, men hvor personlig oppfølging fortsatt er tilgjengelig for dem som trenger det.